S dukket han da opp da...

Ja, det gjorde han...

Jeg har for mange bker og en for liten bokhylle, og generelt lite plass hos meg. Jeg tenkte jeg derfor skulle reorganisere bokhylla mi, og det innebrer at albumene m ut, og ogs alt rotet med masse bilder som ligger p toppen av hylla... for f plass til flere bker.

Jeg fortsatte med organisere alle bildene mine.En gang i tiden pleide jeg ta en hel haug med bilder, og jeg printet ut dobbel kopi av dem; ett eksemplar til putte inn i fotoalbum og ett eksemplar til lagre. Alle ekstrakopiene ligger i snne koselige lommer/konvolutter som man fr fra fotobutikken. Jeg mtte selvflgelig titte litt p gamle bilder og humre over good old days.

S dukket han opp da...

Min godeste far...

Et bilde av min godeste far...



Det bildet har jeg faktisk tenkt p en stund fordi jeg ikke har visst hvor det ble av. Det siste jeg husker av det bildet er at jeg putta det oppi en snn morsom liten gammeldags koffert som sikkert ethvert barnerom fra 80-tallet inneholdt. Det var min hemmelige og magiske koffert...jeg putta alle de viktigste tingene oppi der, deriblant bildet av min godeste far. Han var magisk for meg p den tiden...en som ikke fantes, men som kanskje fantes likevel. Kofferten ble pakket ned i en eller annen pappeske under flytting, og jeg vet ikke hvor eska og den magiske kofferten tok veien.

Men her dukket han alts opp...jeg kan ikke si det var noe magisk yeblikk se han igjen...heller et apatisk yeblikk...jeg vet egentlig ikke helt hva jeg fler for min far. Jeg har aldri kalt noen for "pappa" og jeg fler heller ikke at han er en "pappa". Han har i hvert fall aldri vrt det for meg.

Og jeg kjenner han bare fra akkurat dette bildet. Det er det eneste tegn til ekistens jeg har ftt se, i tillegg til papirene som kom i posten om at forskene p kreve inn barnebidrag fra ham nrmet seg slutten p grunn av alderen min.

Det er mange muligheter for hva som kan ha skjedd, hvorfor det aldri ble til at han ble min "pappa". I alle r har jeg vrt sur og bitter, skuffa og negativ. Det er jeg for s vidt enn. Men noen ganger prver jeg overbevise meg om at alle mennesker er gode og at vi alle sammen vil godt innerst inne.

For alt jeg vet gjorde han akkurat det som var riktig for ham p det tidspunktet. Jeg vet ingenting om hans evner til oppdra barn, konomiske muligheter for det eller rett og slett nske...kanskje han aldri ville ha barn...kanskje han aldri ville ha meg.

Livet er merkelig noen ganger....og det tror jeg det er for alle. Ogs for min godeste far....





Maskerade



Jeg har hatt et koselig og positivt mte i dag. Jeg har ikke truffet vedkommende p flere r, men i dag fikk vi til en avtale og det var givende.

Jeg har lyst til bruke noen minutter p reflektere litt rundt personer med vanskelige opplevelser som tr snakke ut om problemene sine. Det krever en styrke og en innsikt som jeg ikke mter hos altfor mange. Alle mennesker har noe lre av hverandre, og derfor undres jeg hvorfor det er s vanskelig dele de vanskeligste erfaringene med hverandre. I aller strste grad er jeg en del av skape en fasade og maske som fles som det tryggeste og det mest aksepterte. Det er p en mte en ekte side, men det skjuler seg s mye bak.

Jeg ble inspirert i dag og jeg ser opp til vedkommende som fortalte meg om sine problemer og som ogs er flink til skrive om det og dele erfaringer. Jeg har troen p at dette er veldig verdifullt, bde for den som skriver og den som leser.

Jeg skulle nske det var flere som var frittalende om det som er vanskelig, for i utgangspunktet har vi mye vinne p det. Foreldrene vre har som regel minst 20 r mer erfaring enn oss, og det hadde fltes stttende og betryggende om de noen ganger kunne sagt jeg forstr deg s godt, for dette er det jeg har opplevd?. Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg har ikke hatt mange av de samtalene.

Igjen, jeg syns det er s flott med de som klarer vre pne om de tunge sidene ved livet, og jeg hper at jeg en dag kommer dit der jeg kan legge ut om all grra og fle meg trygg p at det ikke vil gi noen negative konsekvenser.

Zwarte Piet, Negerkongen og evnukker

Jeg kom over en pussignyhet i dag.

Jeg oppdaget en ny kanal, Russia Today (RT), som serverte mange spennende verdensnyheter, og alt p engelsk. Ett av innslagene jeg fikk se omhandlet Zwarte Piet. Etter ha lest litt om det har jeg skjnt at det er en gammel fortelling fra Nederland som handler om Saint Nicloas, eller Sinterklaas,og athan hadde en hjelper som het Zwarte (Svart)Piet, and he happened to be black!

I noen tysksprklige land i Europa er det tradisjon feire Saint Nicolas en spesiell dagi ret, der folk kler seg ut og er ute i gatene. Zwarte Piet er s en av utkledningsfigurene, med rollen om dele ut godteri og underholde barn. Det hres helt fantastisk ut spr du meg, og i hvert fall nr de ser slikut:



Tydeligvis diskuteres det om at det er rasistisk at hjelperen til Saint Nicolas er svart, det var i hvert fall det jeg fikk med meg p Russia Today. Hjelper -svart - rasistisk.

Alts dette er bare helt finurlig, hvordan folk kan bruke rasismekortet i s rare sammenhenger.

Det ble skrevet en historie om Sinterklaas og Zwarte Pietfor mange herrans r siden, og den har blitt skrevet i flere versjoner. Skal vi virkelig pst at vi i dag m gjre om p tradisjonene fordi at det med tiden ikke passer seg at en hjelper kan vre svart? S vidt jeg vet har det vrt svarte menneskeri Norge i noen hundre r, og de blesom tjenere eller hjelpere. Slik er historien. Hate it or love it, men vi kommer ikke unna historien.

De er jo skjnne da, for en stund var det, i flge usikre kilder p nettet, forsk p f gjennom at Zwarte Piet skulle vre av alle regnbuens farger. Jeg regner med at hans nye navn ble Regenbogen Piet, i s fall.Og det flyter ikke like bra. Og de ser ikke like kule ut.



Jeg syns noen er hysteriske nr det gjelder gjre sprk og navn formildende. Faren til Pippi var en Negerkonge. Ogdet skrives at Pippi originalt var en negerprinsesse. Da er det ikke s rart at hun hadde en Negerkonge av en far? Oghjelper det merat han omtales som en Sydhavskonge? Det er jo ikke i nrheten s beskrivende for hans utseende.

Nei vettu hva, det syns jeg blir for dumt. En historie er en historie. Jeg leste "Hapi elvegudinnen" for mange r siden, der slavene i bokaerevnukker. De var alts kastrerte slaver.Jeg vet ikke om noen finner dette sttende, menslik erhistorien skrevet, ogmeg bekjent stemmer det bramed virkeligheten i oldtiden.



Russia Today kan anbefales, by the way :)

Meg og Casal Garcia

Casal Garcia...

Baby Foot...

Transformers...

Fredag...

Trenger jeg si mer...



En veldig behagelig fredagskveld, spr du meg.

Bare for forklare litt mer, s er Casal Garcia min grnne venn med en lang og slank kropp. Haner god til lytte og sier i fra hvisjeg blir masete.Han er best nr han er kald fra kjleskapetog kan kurere enhver plage som mtte ha oppsttt i lpet av uken.

Baby Foot...en greie fra Japan der man putter fttene sine oppi to sokker med no goie oppi. Der skal fttene vre en time eller to, og om et par uker er planen da at fttene skal begynne peele slik at man fr ftter som en baby. Ja takk sier jeg og hper p det beste.

Transformers er jo noen av mine favorittfilmer. Jeg kan ikke fordra massiv animasjon i vanlige spillefilmer, men akkurat i Transformers gr det helt fint. Musikken er nydelig, nivet av action holder meg gende, og jeg kan se filmene om og om igjen. Bumble Bee er til spise opp og stemmen til Optimus Prime er supersexy! Transformers - Revenge of the fallen er next.





En gang i tiden tenkte jeg at jeg trivdes aller best i selskap med andre gode venner. Jeg er vel egentlig der enn, men nr jeg frst er alene, er det mitt eget ansvar skape trivsel for meg selv. Jeg kom p n at jeg har glemt stearinlys, men sannelig klarte jeg kose meg denne avslappede fredagskvelden ogs.

Med det trekker Casal Garcia og jeg oss tilbake :)

Rastls = NAVs interessetest

Jeg er litt rastls i dag; jeg tenker ofte at det er noe mer for meg dere ute, selv om jeg ikke nsker klage over min egen situasjon. Jeg har det ganske greit p jobb og i det private, men jeg m nok bare akseptere at jeg har en tendens til vre rastls og ville noe mer.

I dag har jeg saumfart nettet og dets mange muligheter. For eksempel:

Jeg kan skaffe meg to eller ti av disse og bli en crazy kattedame. Det gis bort mange katter p finn.no.

Eller:

Jeg kan dra p en eksotisk reise noe sted...som krever money in the bank.

Eller:



Jeg kan skaffe meg en sommerjobb i noens hage, forhpentlig hos ei gammel vis dame som har mange spennende erfaringer dele. Kanskje jeg kan opparbeide meg grnne fingre og samtidig lre om livet.




Etter en stund havnet jeg p sidene hos NAV. Og jaggu fant jeg ikke en interessetest som de kaller Akademia. Jeg satser p at NAV kan gi meg noen svar nr jeg fr trykket meg gjennom denne testen, for den er ganske s tidkrevende. Heldigvis er det muligheter for lagre underveis og komme tilbake senere.

To be continued...

Getn' Old

I dag s jeg en?la meg kalle det interessant artikkel fra Kjetil stli fra A-magasinet.

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Kjetil-Ostli-De-forbannede-unge-7957746.html

Jeg orker ikke mer fra de unge. De unge klager og klager, det er til bli gal av.

Det er en vittig artikkel og treffer lett den frste dagen etter ferien, men jeg m sprre meg: hvem er det egentlig han snakker om? Har han virkelig s mye erfaring med de unge at han egentlig vet hva han snakker om? Det er mulig han snakker ut fra erfaringen med egne barn.

Jeg syns ikke det er vanskelig forst at noen klager om andre ting enn det Kjetil stli gjorde en gang i tiden. Han er tydeligvis 39 r, s det er ikke s lenge siden han var en ung, men tiden forandrer seg og sammenligningsgrunnlaget forskyves. Noen av de unge vet ikke hvordan det var bare ha NRK p TV, de ble rett og slett fdt litt for sent. Det er kanskje litt mye forvente at noen skal prise seg lykkelig over ha mange TV-kanaler, p grunnlag av at Kjetil stli bare fikk se p menn i brune dresser p NRK.

Han skriver om at de unge klager over karakterpresset, kroppspresset, flinkhetspresset?.Og han beskriver ogs hvilken straff han fikk om han ikke fikk seksere p skolen. Vi snakker vel her om det samme karakterpresset eller? Jeg leste det i hvert fall i en litt klagende tone. Og han hadde vel ftt hre det fra familien om han hadde ftt hengepupper som han mtte slenge rundt seg, og hadde vel klaget p det, han ogs. Jeg lever i den tro at generasjonene klager over mange av de samme tingene, men at klangen i det forandrer seg og uttrykksformen forandrer seg.

Jeg syns n ikke det bare er de unge som klager, men heller er jeg av den oppfatning at jeg og mange av de rundt meg, klager over ting som kan virke mindre viktig i den store sammenheng. Fordi at vi har de grunnleggende behovene dekket, klager vi over ting som for noen kan virke undvendig, men som kan virke betydningsfullt for en selv. De fleste av oss har utvidede horisonter og nok familiemedlemmer i utlandet til forst at vi har det som plommen i egget, og likevel bruker vi tid og energi p klage over ting som er uviktige i et bredere perspektiv.

Det gjelder ikke bare de unge, vi er flere som klager, og det har muligens blitt den nye mten konversere p, skape litt action i hverdagen.




Venner er familien du velger selv <3

Jeg syns dette uttrykket er undervurdert, og i starten av pskehytiden vil jeg vie noen tanker til dette.

Jeg klager en del om dagen og syns litt synd p meg selv her og der. For eksempel syns jeg at hytider kan vre ganske tungt, da jeg er vandt med at hytidene gjerne tilbringes med den nrmeste familien. Men ting forandrer seg og blir ikke alltid som jeg planlegger.

Oppi alt sammen, m jeg likevel kalle meg ufattelig heldig som har en utvidet familie - en gjeng med venner og bestevenner som alltid stiller opp for meg. Selvflgelig kjenner vi alle p at vi ikke fr truffet hverandre s ofte som vi gjerne vil - men skulle det vre noe, s stiller de opp p flekken. Jeg vet at det ikke er alle som er like heldige som meg nr det gjelder dette ha nre venner rundt seg, men jeg unner virkelig alle i verden denne flelsen av trygghet og sttte, opplevelser og kjrlighet. In good times and bad.

Venner er absolutt familien du velger selv. Ting forandrer seg alltid, noen venner kommer og noen venner gr - slik vil det vel alltid vre. Men nr du frst har funnet familien som gjr deg lykkelig, gjelder det holde p den og nre den s godt du kan. (Dette ble jo bare S klissete, men det er bare slik det kan beskrives).

Dere vet hvem dere er - takk for at dere lfter meg nr jeg er nede og takk som lfter meg enda hyere nr jeg str oppe - jeg er evig takknemlig og humble <3

"Happiness is being around people who may not be your real family, but who love and support you anyway". Kunne ikke sagt det bedre sjl.




Tr jeg drmme?

Jeg var s heldig f skrive et gjesteinnlegg p Fra Offer Til Kriger. Lucky me :) Ta en titt!

Smjobber p finn.no anbefales ikke

Jeg tenkte jeg skulle prve ut tjenesten Smjobber p finn.no. Det blir lagt ut alt mulig av smjobber der; hundepass, dagmamma, transport av mbler...

Du skal konkurrere med andre som melder sin interesse for oppdraget, men for i det hele tatt f tilgang til kontaktinformasjonen til eieren av oppdraget, m det betales 15 eller 30 kr, alt ettersom om lnnen for oppdraget er under eller over 2000 kr.

Det var litt merkelig, tenkte jeg, at man m betale for f jobbe, men samtidig forsto jeg at de mest sannsynlig ikke var ute etter userise henvendelser. S jeg betalte og skrev at jeg var interessert i oppdraget og skrev nr jeg kunne utfre oppdraget. Litt senere fikk jeg da en tilbakemelding om at oppdraget allerede var gitt til konkurrenten min. Det seg selv er jo helt greit, men at jeg m betale 15 kr for kontaktinformasjon til et oppdrag som var utilgjengelig i utgangspunktet? Nei, det finner jeg merkverdig. Eieren burde, s godt det lar seg gjre, oppdatere annonsen slik at slike ting ikke skjer. Det er likevel finn.no som er skurken her nr de benytter seg av den betalingsmodellen. Money, moeny, money.

Jeg sendte selvflgelig en klage til finn.no om dette, men fikk pent tilbake at "Vi tilbakebetaler ikke for at noen pner opp for en smjobb de ikke fr.

Men vi oppfordrer absolutt eieren av smjobber til stoppe jobben om den er besatt."

Oppfordrer eieren ja...det hjelper vel lite med en oppfordring om man ikke har noe nske om hndheve dette p noen mte.

finn.no tjente 15 kr p at jeg fant et oppdrag jeg kunne tenke meg, men som ikke kunne blitt mitt uansett og. Huff og huff. Fr se hva Forbrukerrdet sier om det.




M finne postkassa fr professoren

Linda sa det s fint p Fra Offer Til Kriger i gr: "Se for dere at du sitter hjemme full av angst. Det gjr at du ikke klarer vaske opp, ikke klarer rydde, mat ligger overalt, og du klarer ikke g ut av huset ditt. Noen spr deg hva din strste drm er og du svarer at du vil bli professor. Det er tydelig at det ikke er oppnelig bli professor nr man ikke klarer g ut av huset. Vel, for bli professor m man g p universitetet. For g p universitetet m man komme seg ut av huset. For komme seg ut til huset, m man komme seg til postkassa..." Det ble nok ikke helt ordrett, men de store linjene er der.

Vi lrte i gr at det er viktig ikke tenke altfor stort nr det gjelder drmmer. Man kan ha den store drmmen som et ml, men det er ogs viktig bryte det ned til delml.

Som g til postkassa -> Komme seg ut av huset -> G p universitetet -> Bli professor!

Det er viktig finne sin postkasse - selv om det er lettere sagt enn gjort.

Det var et tankevekkende mte i gr, og de sm gr fikk virkelig kjrt seg etter mtet.

Nr det gjelder n av mine drmmer, har jeg bare kommet ett sted p veien: Skrive bok <- Skrive litt hver dag <- ...

Jeg har ikke funnet postkassa enn, men jeg grubler stadig :)




Merkelig februar

Februar har vrt en merkelig mned. Det startet med at jeg flyttet for meg selv, det er jo tungt i seg selv. Den nye leiligheten fles ikke helt som hjemme, og det er ordentlig tiltak prve komme i orden. Jeg har hatt litt ferie fra dansingen, n uke der jeg tok ferie selv, og den andre uken var det vinterferie. Selv dansingen har vrt et ork, motivasjonen er bare ikke den samme lenger.

Jeg tror jeg m akseptere at kjrlighetssorgen har tatt meg. Jeg kan ikke lenger late som alt er fint, for det er det ikke. Og med kjrlighetssorgen i bunn, er det ingenting annet som blir riktig heller.

Det merkelige er at jeg har gjort en del trivelige ting i februar ogs. Jeg var p skitur til Hemsedal med noen fra jobben, jeg dro p en deilig selvpleie-tur til Polen med venninna mi, og jeg har hatt noen koselige stunder med venninne mine generelt. Likevel er det litt overskyet hos meg. Solen er der, men den titter bare frem innimellom.

For f tankene over p andre ting hrer jeg selvflgelig mye p musikk.

I dag er det denne sangen som opptar meg:

"Devil's Appetite"

Devil's appetite open wider
Belly of the beast getting larger

So many things to distract you from Jah
How many soldiers will fall short
Shots all around, hope you know that my friend
And in him you can depend

Oh, the devil's appetite open wider
The belly of the beast is getting larger
Don't be careless now, he'll devour you
And chances are you won't recover, noooo

Tell me who can stand it
Tell me who can stand it
Failing to yield to the devil is hard
Falling a victim is so common

Don't let your heart be tempted beyond
Fire you can't recover from
Cause the devil's appetite open wider, ahh
belly of the beast is getting larger, uhh
Don't be careless now, he'll devour you
And chances are you won't recover, noooo

Tell me who can stand it
Tell me who can stand it
Tell me who can stand it
Tell me who can stand it

So many things to distract you from Jah
How many soldiers will fall short?
Shots all around, hope you know that my friend
And in Jah you can depend



Dagens sitat

I dag m jeg stjele dette sitatet. Jeg er ikke der enn, der jeg klarer g vekk fra alt drama, for jeg tror jeg skaper mye drama selv, men n dag kommer jeg dit:

There comes a time in your life when you walk away from all the drama and the people who create it.You surround yourself with people who make you laugh. Learn from the bad and focus on the good. Love the people who treat you right and pray for the ones who don?t. Life is too short to be anything but happy. Falling down is part of life. Getting back up is living.? Jose N. Harris

Sitatet er hentet fra denne koselige siden:)




Aksept

Jeg var p et foredrag med Dagfinn Enerly i gr. Han er en profilert fotballspiller som var i toppen av sin karriere da han krsjet med en lagspiller under en kamp, og brakk nakken. Livet hans ble alts snudd p hodet i det sekundet fordi han m tilbringe lang tid i en rullestol. Det var en trist historie, men likevel et lysbetont og interessant foredrag, og jeg har vel aldri hrt p noen som er ved s godt mot som ham. Det var tankevekkende da han fortalte at han rett og slett mtte akseptere situasjonen sin, og i tillegg akseptere at han ville vre avhengig av hjelp fra de rundt seg i lang tid.

Jeg tror at dette med aksept er essensen i komme seg videre i og etter en livskrise. Akseptere hvordan situasjonen ble, og deretter gjre det beste for det som kommer senere. Det er kanskje lettere sagt enn gjort, eller det er garantert lettere sagt enn gjort. Jeg fikk likevel litt perspektiv p dette etter ha hrt foredraget i gr.

Hva er egentlig akseptere?

I store norske leksikon p nettet oppgir de flgende synonymer: godta, godkjenne, g med p. Det er her det blir vanskelig for meg, for av de krisene jeg har vrt gjennom og er igjennom, klarer jeg ikke godta eller godkjenne det som skjedde. Jeg kan godta og g med p AT det skjedde, jeg kan akseptere AT det skjedde, for spass har jeg skjnt at jeg hverken har drmt det eller at jeg kan kan bevege meg fram og tilbake i tiden; det ligger i fortiden, og jeg kan uten problemer akseptere at jeg ikke fr gjort noe med det som skjedde. Men jeg klarer ikke akseptere det som har skjedd i meningen at jeg overhodet ikke vil at det skal skje igjen, og vil ikke akseptere at det muligens og mest sannsynlig vil skje igjen. Har jeg da virkelig akseptert min situasjon? Dagfinn Enerly har akseptert det som skjedde med ham, og det str det respekt av. Det viser mot og styrke, og for et godt humr han har oppi alt sammen.




the donnies the amys - drive you home

  • All of my strength is gone
  • I don't know what you want
  • In a little while, the sun comes low
  • I don't want to be here anymore
  • Right up the road and taking me all morning
  • If I told you now I could almost drive home
  • If I stay a while I could almost not remember
  • I was never looking for trouble
  • I was only following the sound
  • I remember when I was someone
  • But it's different now
  • I could corner you in the hallway
  • I would always act like I'm in space
  • I was just concerned with the timing falling into place
  • If I hold you now I could almost drive home
  • If I stay a while I could almost not remember
  • I was never looking for trouble
  • I was only following you down
  • I remember when we were younger
  • Going round and round
  • Leave a little light on the radar
  • I can never know how far I'll go
  • I am just in love with the feeling of losing control
  • If I told you now



En snn dag...

I dag var en snn dag. En snn dag der det ikke skulle mye til for f meg til knekke sammen. Det interessante er at jeg selv fikk meg til knekke sammen fordi jeg satt opp mine egne hinder i hinderlypa. Det er min skyld at jeg fikk meg selv til fle det som om jeg trkket i en btte med seig honning, og aldri kom meg opp eller videre. Men det var en snn dag, der ingenting skal til.

Det var ikke verre enn at jeg skulle en tur til Ski p kurs. Jeg klarte ikke ta avgjrelsen om jeg skulle ta toget dit, eller om jeg skulle kjre selv. Og om jeg skulle ta toget, visste jeg ikke om jeg skulle p jobben frst for sette bilen der, eller ikke. En snn dag der alt blir s mye mer komplisert enn det trenger vre, og altfor mange selvpfrte alternativer. Jeg fikk et par tips p SMS at det gikk raskere for meg ta bilen dit, fordi jeg ville kjre mot trafikken.

Jeg tok bilen, det burde ikke vre noe problem. Og det var det heller ikke, enn s lenge. Jeg feide sn av bilen og kom meg av grde. Jeg hrte p god musikk, gamle diggiser av Mary J Blige, og holdt meg god og varm. Det var ikke s enkelt finne fram til kurset, og siden de hadde klart sitere adressen feil, fant jeg ikke adressen p kartet heller. Bare en snn dag, der selv mtte g ut for sprre en hyggelig dame om veien, ble slitsomt. Ikke fikk jeg tak i kursfolka p telefon heller, for telefontiden var selvflgelig ikke fr kl 09. Jeg klna rundt i Ski sentrum, fant til slutt en parkeringsplass og betalte. En snn dag der det skal veldig lite til fr jeg begynner grine, og begynner med selvmedlidenhet. 70 kr for parkering. Jeg syntes synd p meg selv, fordi jeg mtte drasse rundt p en veske og en pose i kulda, og fordi jeg egentlig ikke visste hvor jeg skulle g. Det kan nok hende at det kjennes tyngre ut p en kald dag, nr jeg ikke vet hvor jeg skal g, med mye bre p...i hvert fall er det tilfeller der jeg syns veldig synd p meg selv.

Jeg fant til slutt fram til adressen og stotra meg opp trappene og inn dra, der jeg tok av meg skoene og gikk bort i resepsjonen. En snn dag der et kurset er ikke i dag, men i morgen fr meg til grte av fulle lunger. Jeg lot ikke dama i resepsjonen trste meg en gang fordi jeg skammet meg over at jeg grt. Det var virkelig den dagen. Jeg stotret meg tilbake i bilen, og tenkte at neste stopp var senga mi der jeg skulle bli resten av dagen.

Men det var ogs den dagen der jeg tok opp telefonen og ringte gode venninner. Den dagen der det ikke skulle s mye til for f meg til bli litt mer positiv igjen. Jeg hrte p rdet jeg fikk om dra tilbake p jobben siden jeg egentlig ikke var s forsinket. En snn dag der jeg er s uendelig glad for venninnene jeg har. En snn dag der alt det negative kan snus til noe positivt. En snn dag der kulde kan snus til varme. En snn dag der selvmedlidenhet kan snus til takknemlighet.




"Kirkemtet fastholder tidligere vedtak som innebrer at ekteskapet er et forhold mellom n mann og n kvinne"

Aftenposten gjorde meg oppmerksom p at Den norske kirke i april sa nei til vie homofile, og det fikk meg til innse at jeg fortsatt er medlem av Den norske kirke, selv om kriken og staten har skilt seg. Jeg vet ikke hvorfor jeg har hengt s langt etter, men jeg skjnte at det sannelig er p tide melde seg ut av kirken, og hadde jeg fulgt litt med i alle r, hadde jeg vel skjnt at jeg burde ha gjort dette for lenge siden.

Det er helt ufattelig at kirken har brukt over to tir p avgjre sprsmlet om homofile ekteskap i kirken; ja det stemmer, de kaller det for "Homofilisaken 1992-2014", se link: http://www.gammel.kirken.no/?event=dolink&famID=6892

To tir p avgjre noe s sre enkelt; er det mennesker som elsker hverandre og har lyst til leve sammen i et ekteskap? JA. Burde de f lov til gifte seg med hverandre hvis de nsker det, uansett kjnn? JA. Men hva kommer kirken fram til: NEI, "Kirkemtet fastholder tidligere vedtak som innebrer at ekteskapet er et forhold mellom n mann og n kvinne", se link:http://www.gammel.kirken.no/?event=dolink&famId=396745

Dette gjr meg drlig innerst i sjelen, og det er ikke en gang et sprsml om jeg nsker vre en del av en organisasjon som str for denne trangsyntheten.

Dagens hydepunkt er alts at jeg har printet ut et skjema for melde meg ut av Den norske kirke, fylt ut skjemaet og skal snart putte det oppi en postkasse til Kirketorget. Litt sent, men ufattelig deilig.




Drlig journalistikk

I dag fant jeg en artikkel som ble publisert p Nettavisen den 16.12.2014, med overskriften Drlig integrering er innvandrernes egen skyld.

Link til artikkelen: http://www.nettavisen.no/dittoslo/darlig-integrering-er-innvandrernes-egen-skyld/8521361.html

Jeg tenkte at jeg ikke umiddelbart skulle la meg rive med og kjenne p provokasjonen, for dette er et velbrukt triks fra avisenes side; bruke spennende og muligens provoserende overskrifter, slik at folk som deg og meg trykker seg inn p artikkelen. Jeg trykket meg inn p artikkelen med et forsk p ha et pent sinn.

Videre str det i ingressen at 9 av 10 nordmenn mener innvandrerne m ta ansvar for mangelfull integrering. Hvor kommer disse 9 av 10 fra? lurer jeg p da. I r viser tallene at 59 prosent av nordmenn mener det i noen grad og 28 prosent mener det i stor grad er innvandrernes egen skyld at de ikke blir integrert i det norske samfunnet. Igjen, hvor kommer disse 9 av 10 fra? Har de addert tallene over, gradert tallene, og s kommet fram til at 9 av 10 nordmenn mener at innvandrerne m ta ansvar for mangelfull integrering? N begynner jeg kjenne p irritasjonen og jeg blir sittende som et stort sprsmltegn. For det frste tenker jeg p hvem i det hele tatt disse nordmennene vi snakker om er. Jeg skulle likt vite om det var et tilfeldig, representativt utvalg som ble brukt til representere nordmennene, eller om det mest sannsynlig representerer de som faktisk tok seg bryet med svare p denne underskelsen, noen som mest sannsynlig har mange tanker og mye si om dette emnet fra fr av. Det er stor forskjell. Og det burde vrt tatt med en kommentar om hvordan tallene ble gradert. Jeg er ikke fornyd med denne artikkelen nr det virker som det er viktigere pst at drlig integrering er innvandrernes egen skyld og at 9 av 10 nordmenn mener at mener innvandrerne m ta ansvar for mangelfull integrering, enn vise et litt mer nyansert bilde om at 59 prosent syns det i noen grad, og 28 prosent mener det i stor grad, selv om dette bildet ikke er nyansert nok heller. Man kan ikke sl disse tallene sammen og med det lage en pstand som skal gjelde for 9 av 10 nordmenn. Journalistene har ansvaret for underske informasjonen de har ftt og ogs fremstille informasjonen p en korrekt og helhetlig mte.

Hvis det er slik at i flge det norske Integreringsbarometeret mener 74 prosent i noen eller stor grad at integreringsproblemer skyldes mangelfull innsats fra myndighetenes side, s henger ikke dette helt p grep med det som str om at 9 av 10 mener det er innvandrerne m ta ansvaret selv. Kanskje utvalgene de har brukt i rapporten fra Integrerings- og manfoldsdirektoratet (IMDi), og i det norske Integreringsbarometeret, ikke var s representative for Norges befolkning likevel.

Ikke noe sted i artikkelen kan jeg se et sitat som samsvarer med overskriften drlig integrering er innvandrernes egen skyld. Hvem er det som har sagt p dette da? Det er mulig at det er forfatteren av artikkelen, Hege Bjrnsdatter Braaten, som syntes det var en snacksy overskrift, eller kanskje hun ble fortalt at det var dette agnet hun skulle bruke som overskrift. Jeg syns i hvert fall det er drlig journalistikk vri p statistiske rapporter og pstander til sitt forml, og dikte opp sitat som overskrifter for skaffe lesere. Drlig journalistikk! Og s fremstille pstander som nordmenn og Norges befolkning tilsynelatende str for, til nordmenn og Norges befolkning p Nettavisen, det henger ikke p grep!

Jeg kan si meg enig i at vi alle m ta ansvar for egen kvalifisering og lring, samt delta aktivt i samfunnet, og at myndighetene har ansvar for at kvalifisering, utdanning og offentlige tjenester er godt tilpasset, som Benedicte Falch-Monsen fra IMDi s smart sier. Dette gjelder ikke utelukkende for innvandrere (hvem er n disse innvandrerne egentlig?), det gjelder oss alle. Dessverre er det slik at for personer som nsker ha med seg sitt familienavn og bruke det ogs i arbeidslivet, gjerne etternavn som er annerledes enn de vanlige norske, fr vanskeligheter med bli kalt inn til intervju. Det er for dumt at det skal vre snn, men det er virkeligheten for mange. Nr det str p hvilket etternavn du har, er det vanskelig gjre noe med og ta ansvar for din egen situasjon. Mange av oss i dette samfunnet trenger et realt holdningslft, og da tenker jeg spesielt p arbeidsgiverne. Journalistene br nok henge seg p.




En artig kar...

Jeg mtte en gang en artig kar p en bar p Cuba. Kjekk, trivelig, ordentlig lreit snakke med. Han var vel i 70-ra et sted, og delte gladelig med sine livserfaringer. Eller det er det jeg liker tro i hvert fall, at han delte gladelig, for jeg spurte ham vel om litt av hvert?nysgjerrige meg. Jeg mener fast bestemt at karen var fra Australia, og hadde forvilla seg bort i de eksotiske omgivelsene og den gode atmosfren p Cuba. Stakkars mann :p

Det begynner bli noen r siden, og det blir litt svinn p detaljene. Det jeg derimot husker veldig godt er det han svarte p mitt noisy sprsml etter at vi hadde snakket sammen en stund: er det noenting du angrer p?. Det var etter at han fortalte at han hadde vrt sammen med den samme dama hele livet, at de gifta seg unge og hadde sttt sammen siden, og vrt trofaste med hverandre. Glemskheten min har feid bort om hun fortsatt levde p det tidspunktet jeg og karen snakka sammen, det hadde jo vrt en grei detalj huske.
Det viste seg vre en del futt i denne gamle karen. For det han svarte p sprsmlet mitt, var han at han skulle nske han hadde gjort litt mer?og s viste ham meg armen sin som en attacking snabel, snn nedenfra og skrtt opp opp, snn som noen mannfolk gjr nr de snakker om? ja du vet? at de koser seg J Det var uansett ikke mulig feiltolke det han prvde vise meg, med den entusiasmen han la i det, uten vre usmakelig p noen som helst mte. Jeg likte egentlig uttrykksmten hans, han var ganske s vittig, god humor og glimt i yet.

Jeg stilte meg likevel litt uforstelig til nsket han nettopp hadde uttrykt, han hadde jo hatt en dame hele sitt liv. Jeg rakk nesten ikke tenke den tanken ferdig, innen han dro opp skjorta si og viste meg et stort og langt arr, omtrent p hyde med navelen hans, som strakk seg ut mot sidene. Han forklarte meg videre at han for mange r siden mtte opereres i magen (jeg husker ikke helt om det var for kreft eller noe annet), men at de mtte kutte noen forbindelser ned til down under. Det betydde at down under ikke var mulig bruke lenger, i hvert fall ikke til det kose seg. Det var egentlig en vanvittig trist historie, men denne karen fortalte historien fortsatt med glimt i yet. Kone eller ikke, det var veldig mange r siden han kunne utrette sitt nske, og der satt han, p baren p Cuba, omringet av eksotiske kvinner overalt, og nsket at han hadde utrettet mer.

Jeg kommer aldri til glemme denne karen. Tydeligvis forsvinner mange detaljer (jeg tror jeg m f i meg mer Omega 3), men minnet av denne karen kommer jeg til ha for alltid. Livet er for kort til ikke kose seg og utrette de tingene man nsker for seg selv. Er det n jeg skal si Carpe Diem? Ja, det er det, Carpe Diem J

(Bildet er ikke av den artige karen jeg beskriver)




Jeg str ved et veiskille

Noen ganger i lpet av livet mitt har jeg blitt fortalt at jeg kan oppn akkurat det jeg nsker oppn her i livet.

Jeg er ganske enig i den pstanden, jeg tror jeg kan oppn akkurat det jeg nsker for meg selv. Men jeg undres dessverre fortsatt over hva som er fornuftig gjre og ikke.

Jeg har endelig fullfrt videreutdanningen min, etter mange herrans r p skolebenken. Med utdannelsen jeg har n kan jobbe hvor jeg vil i finans- og forsikringsverden. Instinktet mitt sier meg at jeg br pakke sakene mine og flytte til en by jeg kunne trives i, og jobbe, vre konomisk trygg og ha det godt der. Helst i en varm by :)

Samtidig bestr ikke mine kunnskaper utelukkende av forsikring og finans. Jeg er glad i danse og har funnet ut at jeg har et talent for det. Med mye blod, svette og trer, kunne jeg muligens oppn noe innen den verden ogs. Det er absolutt det som betyr aller mest for meg i hverdagen, for med dans har jeg friheten til bare vre. Denne friheten kjenner jeg ikke p nr jeg tar p meg aktuarhatten. Med hatten p, m jeg prestere og vre noe. Det er for s vidt en spennende utfordring i seg selv, og jeg trives ogs med det. Hvis jeg skal videre med dans, gr det ogs over fra f lov til vre, til faktisk mtte vre noe. S det tar noe av friheten med det vekk, samtidig som jeg fr drive med noe som jeg har en indre motivasjon for.




Jeg str ved et veiskille. Hva er det riktige gjre? Jeg sitter nok med svarene selv, men det er det trre hoppe i det. Nr det gjelder dans fler jeg at jeg er 8 r for sent ute til bli noe. Samtidig som de som danser sier at det aldri er for seint.

De som fortalte meg at jeg kan oppn det jeg vil her i livet, hadde jo helt rett. Kanskje jeg ogs skal stole p de som sier at det aldri er for seint danse?

Eller skulle jeg ha srget for en kombinasjon? Jobbe p dagen og danse p kvelden...What to do...

Veiskillet jeg str ved er ganske tydelig for meg. Samtidig som det fles som en start; starten p livet :)




Frustrasjoner i trafikken

Nylig ble det postet et innlegg p Facebook som omhandler Trafikkregler for syklister. Oppmerksomheten rundt det burde kommet for lenge siden, og det har det sikkert ogs, men det var perfekt timing, spr du meg. Etter ha vrt en Osloborger i mange r, og kjrt bil i nesten like mange av dem, har jeg ftt erfare syklister og fotgjengere i perspektiv fra bilen, p godt og vondt. For ikke snakke om motorsyklister?

Min mening er at Trafikkreglene br studeres av alle og enhver. Akkurat i denne artikkelen er fokuset p syklister:

http://www.vegvesen.no/Trafikkinformasjon/Syklist/Trafikkregler%20for%20syklister

Jeg nsker starte med de myke trafikantene: Jeg har en flelse av at den gode Oslofotgjenger spaserer rundt i gatene og fler seg uddelig. I hvert fall i de tilfellene der de gr med hretelefonene p rene, fullt oppslukt i mobiltelefonen sin samtidig, og sprader over veien uten en gang lfte blikket for se etter biler eller annet. Det hres kanskje overdrevet ut, men det er mange fotgjengere som gjr akkurat dt; spaserer over gata med den strste selvflgelighet, uten ense bilene som kommer kjrende mot feltet de gr i. Farlige greier.

Her om dagen kom jeg kjrende ned mot lkka fra Sannergata, da en ung mann valgte krysse gata p rd mann. Jeg kom mot krysset i litt fart fordi jeg hadde grnt lys. Jeg s den unge mannen p avstand og klarte senke farten for slippe ham forbi, ikke med letthet, vel og merke. Jeg hadde grnt lys, og han hadde rdt, og likevel trasket han over som om det var hans rett. Selv om det ikke ble noen alvorlig situasjon, flte jeg likevel for gi ham en TUUUT. Ikke en TUT, men en TUUUT. Det er ikke s ofte jeg tuter, men jeg ville sende ham en beskjed. Selv om han hadde p seg hretelefoner, hrte han meg nok godt, for han byde seg inn mot vinduet og ga meg et djevelblikk. Det s ut som han tok tutinga mi som en stor fornrmelse og syntes at jeg var helt p jordet. N har vi en ganske snill kjrekultur her i Norge, vil jeg pst, s det var ikke naturlig p noen mte g ut av bilen for bedrive munnhuggeri med den myke trafikanten. Hadde jeg vrt andre steder i verden hadde vel akkurat det skjedd. Det var den situasjonen, ingen myke trafikanter pkjrt, og munnhuggeri avverget.

Jeg har en erfaring til med en myk trafikant. I dette tilfellet tror jeg den unge damen gikk i sine egne tanker, og handlet fr hun tenkte. Det skjedde i Majorstua-krysset. Jeg syns jeg har hrt at Majorstua-krysset er det krysset i Oslo der flest ulykker skjer. Ikke veldig rart med s mange biler, syklister, busser, trikker og fotgjengere som alle sammen skal fungere sammen i et infrastrukturelt kaos. Jeg har prvd illustrere situasjonen med et bilde.




Bilde 1 beskriver meg i grnt som svinger fra Slemdalsveien, inn p Kirkeveien i venstre felt, siden det er to felt i den retningen. Den rde boksen viser overgangsfeltet, og her mtte jeg vente p noen som passerte, for fotgjengerne har grnn mann samtidig som bilene fra min retning har grnt lys. Da jeg hadde passert overgangsfeltet, velger den glade Oslofotgjenger, i dette tilfellet den unge damen, krysse veien sikkert 7 meter unna overgangsfeltet, skrtt over i mitt felt. Hun lp ikke, noe hun burde ha gjort siden hun ikke var p riktig sted for krysse gata, neida, rolig og pyntelig. Bilde 2 viser at jeg valgte svinge over til hyre felt, fordi den unge damen spradet rolig mot min side av veien uten noe tegn til rush. Bilde 3 viser situasjonen som oppsto da ung dame mista noe p veien, omtrent i midten mellom de to feltene. Hun valgte da smlpe tilbake den ene meteren for plukke opp tingen hun mista. Lite visste hun at jeg da allerede var p vei inn i hyre felt, og klarte stoppe p 1 sekund for ikke kjre p henne. Jeg valgte bruke en stjerne p bildet, som om det faktisk var et krasj, men det var det ikke. Jeg fikk meg likevel en real stkk, for det var hakket fr jeg kjrte henne ned. Jeg forstr at jeg sikkert kunne avverget situasjonen ved stoppe helt i det hun valgte snegle seg over veien, langt unna overgangsfeltet. Og jeg tror definitivt det er det jeg kommer til gjre om jeg opplever noe snt igjen. Det var likevel dryt av henne g tilbake for plukke opp tingen sin, etter at hun var feil plassert og i en farlig situasjon in the first place. Jaja, det var den situasjonen, ingen myke trafikanter pkjrt, men et hjerte som havnet i halsen p meg.

S over p syklistene. For det frste er det ikke en god tilrettelegging for dem nr det gjelder egne sykkelfelt og egne trafikklys for syklister. Jeg tror vi har en lang vei g nr det gjelder tilretteleggingen her i Norge, eller i storbyene. Og derfor tror jeg ikke man kan skylde alle problemer som oppstr p de stakkars syklistene. Det jeg mener er at man uansett forhold m utvise skjnn i alle situasjoner, bilister, s vel som syklister. Her kommer min frustrasjon: Makan til splitta syn p seg selv i trafikken! Noen syklister innbiller seg at de i noen minutter og p noen strekninger flger regler som om de kjrer en bil, for s plutselig bli en myk trafikant i det de svinger rett over overgangsfeltet, uten g av sykkelen. S om jeg har kjrt side om side eller rett bak en syklist, s m jeg plutselig brbremse for ham i det han velger kysse gaten p et overgangsfelt? Som bilist er det ikke lett flge denne endringen i roller og regler p noen f sekunder. G av sykkelen nr du skal over veien!
Og hva skjer med at syklistene ABSOLUTT skal legge seg inn p siden av bilen, for komme lenger fram i ken? Alts?er det ikke noe sykkelfelt der, og det er en halv centimeter mellom bilen og fortauskanten, s er det rett og slett ikke plass til noen sykkel. Det nytter ikke skvise hjulene sine og rumpa si mellom, selv om det gjr at man etter ha strevd seg forbi bilen, kommer 2 meter lenger fram mot krysset. Er det ikke plass, s er det ikke plass, og da er det heller ingen vits legge seg ut p den andre siden av bilen, for guess what, der kommer det som regel biler i mot! Hvilken rett har syklistene til skvise seg framover i ken, for f lov til starte frst nr det blir grnt lys, og sinke trafikken bak?

I henhold til vegtrafikkloven er du som syklist frer av et kjrety nr du sykler i kjrebanen, og du har derfor samme rettigheter og plikter som en bilfrer. Du m alltid bruke sykkelfeltet p hyre side av veien. sykle mot kjreretningen er farlig og forbudt. (refererer til teksten i linken over).
Nei og nei og nei. Betyr det at du har lov til sykle oppover verst i Markveien i mot enveiskjringen, ute i gata, nr det ikke er noe sykkelfelt der? NEI! Kan du som syklist forvente at bilene som kommer i riktig retning skal stoppe for deg som kommer syklende ute i veien i feil retning? NEI! Kan du forvente annet enn sure miner og sikkert litt TUUUTING fra bilene? NEEI!

Og nr det gjelder motorsyklister har jeg ikke mer si enn at jeg prver ha respekt ogs for dem, selv nr de kjrer slalm til jobben om morgenen og fra jobben om ettermiddagen. Jeg hper de 5 minuttene de kommer tidligere p jobb, er verdt det, for det oppstr noen farlige situasjoner, og en del sure bilister.

Jeg kan snakke om hplse ting som bilister gjr ogs, men det fr bli en annen gang :)

Takk for meg :)

Mens vi venter p klassisk...

Hvis jeg skulle bry meg om noe i dag
Noe som helst
Bare hva som helst

Er det da greit bry seg
Om alle disse barna som lper
Om all denne lyden de lager
Er det greit?

Hvis jeg snakker for hyt
Er det for mye
Hvis jeg snakker for fort
Er jeg for mye

Hva er greit bry seg om?
Hvem er det som bestemmer
Hva som engasjerer
Og hvor mye engasjement
Som er greit?

Hvis jeg skulle bry meg om noe i dag
Er det da greit bry seg?
Hva hvis jeg snakker for hyt
Hva er det greit bry seg om?




Mange drer velge mellom

Hva gjr jeg nr noen har sret meg s inderlig dypt? Hva jeg gjr nr trene fyller seg opp i ynene mine? Hva gjr jeg nr hjertet mitt grter? Jeg er s trist s trist, samtidig som jeg er bitter og sint. Sint inni meg. Jeg er lei meg og sint om hverandre, og opp det igjen prver jeg tenke fornuftig og vre rasjonell. Jeg blir dratt i flere retninger.

Hvis det er slik at jeg har mange drer jeg kan velge g gjennom, sint-dra, lei-seg-dra, fornuftig-dra, rasjonell-dra, hvorfor greier jeg ikke g gjennom noen av dem? Jeg blir stende i midten og ser p drene. I stedet for gjre noe. Ta et valg. Men det er bare s inderlig vanskelig. Om jeg tar et valg med hjertet, henger hodet igjen. Om jeg tar et valg med hodet, henger hjertet igjen. Det er som om hjertet og hodet er splittet. De jobber ikke sammen. Fornuft og flelser. Jeg skulle nske jeg klarte forgive and forget. Men det klarer jeg ikke. S her str jeg i min egen misoury og vurderer hvilken dr som er mest fristende g gjennom.

What to do?




En ettermiddag p legekontoret...

I dag mtte jeg til legen fordi jeg trengte en legeattest. Jeg dro til gode gamle Blindern og satt meg p legekontoret. Jegvar derganske tidlig og hadde en del tid sl i hjel fr legetimen. Jeg hadde nettopp blitt ferdig med den frste boka i Kepler-serien Hypnotisren. Den var helt vilt spennende og jeg hadde vrt p Akademika for kjpe den neste boka. De hadde den ikke. Jeg ville ikke waste mine gjenstende 200 kr p kontoen, p en bok jeg ikke trengte, nr jeg har en haug med uleste bker i bokhylla mi hjemme.

S der satt jeg p legekontoret og leste gjennom et Se og Hr, som for vrig var fra 2011. Det mest interessante jeg kunne trekke ut av denne utgaven var at sstera til Julia Roberts veide 125 kg. Julia selv hadde visst kommentert dette i retningen av hun eier ikke selvrespekt. Kommentaren var helt sikkert tatt ut av sammenheng, men det virker som en kald og lite gjennomtenkt kommentar. I den neste utgaven jeg leste av Se og Hr (jeg husker ikke nr bladet var fra), hadde sstera til Julia tatt livet av seg. Ufattelig trist :( Det kan hende det var en sammenheng mellom at hun veide mye og at hun kanskje hadde problemer i livet sitt. Huff, det er s mange som trenger hjelp og sttte der ute. Psykiske og personlige problemer fins i s mange former. Kanskje sstera til Julia Roberts hadde klart seg dersom hun hadde ftt hjelp.

Jeg leste to utgaver til av sladrebladet. Tone Damli berge hadde ikke funnet noe navn til dattera si. Kate Middleton veide s lite at de spekulerte i om hun i det hele tatt kunne f barn. Angelina Jolie skulle gjennom sin andre operasjon for minske faren for utvikle samme kreft som moren hennes dde av. Justin Bieber roet seg ned p en camp der han red p hest og hadde p seg Cowboy hatt. Han hadde tatovert sleeves p begge armene sine, noe som s ganske bra ut. Jeg leste alts gjennom 4 Se og Hr blader, og ble oppdatert p kjendisfronten. S unyttig. Jeg kunne vel lik s godt habrukt 99 kr p en av bkene de hadde p tilbud nede p Akademika.

Jeg ble omsider sluppet inn til legen. Et gammelt fossil av en mann som sikkert burde vrt pensjonert for lenge siden. Jeg hadde aldri vrt hos han fr, og det med rette. Han var hyggelig nok, men litt fjern. Han skulle ta en underskelse av blodtrykket mitt. Jeg mtte ta av genseren litt for gjre det. Etterp skulle han sjekke hjertet og lungene mine. Da mtte jeg av med hele genseren. Under genseren hadde jeg en singlet. Han sa at jeg mtte ta av singleten ogs. Min frste reaksjon p det var sprre: - Hvorfor det? Jeg nsket ikke sitte der i bare BH?en. Men han svarte meg ikke p det. S jeg tok av genseren med en ekkel flelse i magen. Deretter sa han: -Det gr bra, og begynte underske meg. Han gadd alts ikke gi meg en grunn for at jeg mtte ta av singleten, annet enn at det gikk bra. Veldig merkelig syns jeg. Jeg trengte en forklaring. Han kunne vel ha underskt med singlet p ved lfte litt foran og litt bak. Eller i hvert fall gitt meg en forklaring. Underskelsen gikk ganske fort, og han ga meg ingen grunn til fortsette fle det ekkelt. Men he didn't make my day, for si det snn.

Etter underskelsen sa legen at det kostet meg 350 kr for legeattesten han hadde skrevet ut. 350 kr?? Det var omtrent 150 kr mer enn det jeg hadde p kontoen. Og i tillegg ville det lpe 50 kr ekstra hvis jeg ikke kunne betale det der og da. 400 kr for omtrent 2 linjer der det str at jeg ikke er syk eller har noen skader. Jesus, s dyrt! Jeg snakket med resepsjonisten om de kanskje kunne sende meg fakturaen uten at jeg mtte betale 50 kr ekstra. Det kunne de ikke fordi det var et annet selskap som tok seg av betalingene som ikke ble gjort p maskinen innen legekontoret stengte. S legebesket og de to setningene fra legen kommer til koste meg 450 kr (inkludert blodprven jeg tok).

Halleluja, fylt opp av kjendisnyheter og 450 kr fattigere. Det var ikke akkurat det jeg forventa av legerendet mitt i dag?

Jaja, leste ferdig Hypnotisren da :) Den var fantastisk spennende!



Mellomnavn alt eller ingenting

Hei!

I dag tenkte jeg at jeg skulle dele noen tanker om alt eller ingenting. Det burde vrt mellomnavnet mitt, for det er slik jeg er; alt eller ingenting! Enten er jeg helt med p noe og jobber hardt for det, eller s gidder jeg ikke i det hele tatt. Veldig merkelig det der. Men det gjelder det aller meste jeg begir meg med.

Trening for eksempel. Jeg tenker at fornuftig trening er trene 1-3 ganger i uka. I hele vr har jeg stort sett trent ingenting. Til jeg begynte danse p Circle igjen. N som jeg planlegger sette ordentlig i gang med trening igjen, planlegger jeg trene hver dag (minus helgen), helst i et par timer hver gang. Det vil si at jeg vil trene alt. Overdriver jeg litt eller...?

Bassgitaren som jeg kjpte for noen r siden. Planen var jo at jeg skulle spille litt hver dag, kanskje 10 min hver gang. Slik at jeg lrte litt og litt, og holdt lrdommen ved like. Fram til n har jeg spilt ingenting. Inntil en dag der jeg bestemte meg for spille litt. Da ble det spilling i mange timer, og jeg lrte meg spille Jammin'. Men siden jeg ikke har praktisert i ettertid, har jeg n glemt det. S det gikk fra spille ingenting, til spille alt, og n ingenting igjen. Det blir ingen basspiller av meg hvis jeg ikke ver litt innimellom.



Et siste eksempel er creol. Jeg har s lyst til lre meg det, og det har jeg hatt lyst til leeeeenge. Men fr gjorde jeg ingenting med det. N gjr jeg alt. N hrer jeg p musikk med creoltekster, leser i boka jeg har kjpt meg, og sjekker ut alle nettsider for se om jeg kan melde meg p kurs (jeg finner forelpig ingent.ing). Alt eller ingeting.

Jeg er veldig merkelig slik. Det gjr at mange drmmer bare blir utsatt. Kanskje det er fordi jeg vil s mye. Og helst skal f til alt med en gang. Jeg nsker ikke vente, og kanskje heller ikke jobbe for det...? I don't know, men jeg syns det er et merkelig fenomen.

Er det noen andre som har det slik?




Snur det n?

Det er ikke lenge siden Dan, Justina og jeg var p Nico & Vinz konsert. De gjr det jo knallbra om dagen, og sker lykken i USA. Jeg husker de snakket litt om det flge drmmene sine og vre tro mot den du er. Det ble et ordentlig inspirasjonsyeblikk for meg <3 De prver flge drmmene sine selv om de ikke er garantert suksess. Dan nsker gjre det samme. Han har bestemt seg for g musikkproduksjon p Noroff. For flge drmmene sine. P konserten skjnte jeg at jeg ogs er ndt til gjre noe med drmmene mine. De vil ikke g i oppfyllelse av seg selv. Dans er min passion, og n skal jeg endelig ta det til neste niv.

Det har vrt en lang og dry oppoverbakke fra i hst og til n. Snur det n? Det kjennes absolutt snn ut, og jeg kunne ikke vrt mer glad for det :)

Sol

Sol inne
Sol ute
Sol i sinnet
Sol i hjertet

Soool :)

Sitat

Takk for en deilig helg.
De forteller meg at det regnet.

Why

Emil p TVen
Kaffe i koppen
Dan lser kryssord

Psken er her
Familiekos
Akkurat som i fjor

Uten mor
Heller ikke Tor
Why, moder jord?

En liten jente

En liten jente
Uskyldig og vakker
Hun sitter og ser p Twins
Like engasjert som alle de andre gangene

En stor jente
Opprrsk og usikker
Hun sitter og ser p Twins
Like engasjert som alle de andre gangene

En liten jente
Ensom og ubeskytta
Hun sitter og ser p Twins
Og s fr hun ikke lov til se mer

2000 brikker

Mlet er pusle 2000 brikker

Jeg str og hikker
Jeg gr og drikker
Jeg sitter og strikker

Pensjonisttilvrelsen smitter




Les mer i arkivet Januar 2016 Desember 2015 August 2015
lottii

lottii

29, Oslo

Jeg er en jente med mange tanker og ider. Denne bloggen er et uttrykk for det. Jeg skriver om alt mellom himmel og jord, for det er egentlig slik jeg er; alt mellom himmel og jord. Jeg jobber som aktuar. Jeg elsker danse. Jeg koser meg nr jeg leser bker. Jeg er totalt avhengig av venninnene mine. Jeg har sinnsykt lyst p en hund. Jeg selvrealiseres nr jeg reiser. Og danser samtidig. Jeg er ingen erfaren blogger. Men moro er det likevel :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits